I mitt forrige innlegg skrev jeg om hvordan kultur påvirker urban natur. I dette innlegget vil jeg skrive om det sosiale aspektet av urban natur og urbant biologisk mangfold.

Positive effekter

Urbant biologisk mangfold har evne til å bygge bruer mellom mennesker og det levende miljøet, samt å skape bevissthet om deres sosiale ansvar mot miljøet. Studier viser at interaksjoner med områder som har høyt biologisk mangfold har positive mentale, fysiske, emosjonale og spirituelle effekter på beboere. Urban natur gir også muligheter til rekreasjon, både passivt og aktivt, og sosiale møter.

En by har stort potensiale å bidra til forekomsten av økosystemtjenester. Økosystemtjenester levert av biologisk mangfold er klassifisiert som støttende, regulerende, forsynende og kulturelle tjenester, og innfrir en rekke funksjoner som påvirker menneskelig velvære. Det er funksjoner som mat, rent vann, bedre folkehelse, tremateriale, og regulering av klima, flom og sykdom. Dette er imidlertid i stor grad avhengig av det biologiske mangfoldet i byen.

Bevaring av urban natur

Bevaring av biologisk mangfold i byer er ofte avgengig av verdier og holdninger hos politikere, beslutningstakere, planleggere og beboere. Hvordan mennesker oppfatter urban natur og dets verdier, vil ha stor innvirking på urbant biologisk mangfold fremover. Akkurat som kulturelle verdier, ses sosiale fordeler som følge av bevaring og restaurering av biologisk mangfold mer viktig enn økologiske fordeler (Kilvington & Allen, 2005).

Ifølge McDonnell (2007) kan det også finnes store misoppfatninger i estestikk, sikkerhet, helse, og økologiske, økonomiske og mobile problemer blant forskjellige aktører.

Et sammenstøt av oppfatninger, filosofier og mål er derfor kanskje ikke til å unngå. Siden det vil ha en påvirkning på vår evne å bevare urbant biologisk mangfold er det viktig at denne spenningen identifieres og håndteres.

Å føre sammen natur og kultur

Publikum har ofte et bilde av at urban natur er pene gressplener og velstelte hager og parker. Disse har lavt biologisk mangfold sammenlignet med grønne områder som er litt mer vill, og i manges øyne, uryddige. For å løse dette problemet mener McDonnell (2007) at det er viktig å få kulturelle og sosiale meninger om hva urban natur er og vitenskapelige meninger om økologiske funksjoner på samme linje.

Så hvordan kan vi gjøre det? Jeg tror at for å føre sammen sosial, kulturell og vitenskapelig syn på urban natur er det viktig å skape en forståelse for natur i byer. En forståelse for at kultur og natur henger sammen. Dette kan gjøres ved å gi informasjon om sammenhengen mellom økologiske funksjoner og gode sosiale og kulturelle opplevelser, samt å skape positive opplevelser rundt temaet urban natur.

Kilder:

Kilvington, M. & Allen, W. 2005. Social aspects of biodiversity in the urban environment. In Greening the City, pp. 29-35. Royal New Zealand Institute of Horticulture, Christchurch.

McDonnell, M. 2007. Restoring and managing biodiversity in an urbanizing world filled with tensions. Ecological Management and Restoration, 8 (2), 83-84.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *