Bynatur er med og skaper inntrykk, kunnskap og meninger om naturen. Samtidig påvirkes den veldig mye av kultur og økonomi. I dette innlegget ønsker jeg belyse hvordan kultur påvirker bynatur og urbant biologisk mangfold.

Kultur = betegner menneskelig aktivitet i samfunnet

Natur = betegner ikke-menneskelig aktivitet i samfunnet

I 2008 ble antallet mennesker som bor i byer større enn antall mennesker som bor på landet. (United Nations, 2008). Denne trenden kommer trolig ikke til å stoppe den nærmeste framtiden. Dette innebærer at byer er sentrale møtepunkter mellom kultur og natur. For at vi ikke skal miste kontakten til naturen, og kunnskap om den, må urbane områder tilpasses slik at alle har tilgang til naturopplevelser og naturens goder.

Før i tiden var kulturen definert av livet som jegere og samlere. Etter det kom landbruk, urbanisering og den industrielle revolusjonen. Samtidig som kulturen endret seg, endret også synet og påvirkningen på naturen seg. Spesielt nærnatur ble påvirket.

Kultur og natur i endring

Urban natur har blitt påvirket av kultur både bevisst og ubevisst. For eksempel har bevisst innføring av fremmede planter påvirket urban flora veldig mye. Eksotiske hageplanter var allerede tidlig veldig populære, samtidig som nye typer frukter, grønnsaker og urter måtte prøves i matlagingen. Plantene spredde seg, etablerte seg og bidro til en endring i urban natur.

Et annet eksempel er bevisst etablering av grønne områder i byer. Dette har en lang historie. At mennesket og natur skal eksistere i harmoni har ofte blitt drevet av religiøs tro. Det fantes en overbevissthet om at en skaper et paradis på jorden. Men det var når den industrielle revolusjonen var på sitt sterkeste at behovet for grønne områder i byer ble ansett som viktig. Overbefolkede byer og usunne levekår blant arbeidere var en stor bekymring i England. Det la til grunn for at parker og grønne områder ble inkludert i byplanleggingen (Millard, 2010). 

Første parken

Birkenhead Park ble 1847 den første offentlige parken i verden. Denne parken ble siden inspirasjon til Central Park i New York. Der var elementer av en økologisk tilnærming innarbeidet i utformningen av parken. Dette innebar bruk av lokale trær og planter, samt en forståelse for at parken etter en tid ville bli påvirket av både naturlige og kulturelle prosesser (Millard, 2010).

Siden den gang har det vært mange forskjellige ideer om å etablere såkalte «hagebyer». Her spiller spesielt Ebenezer Howard en stor rolle. Ideene hans kan du lese om i boken «Garden cities of tomorrow» (Howard, 1902). Dessverre ble ikke ideene hans realisert i mer enn to byer; Lechworth og Welwyn (Millard, 2010). Grunnen til at det ble slik er et eksempel på hvordan kulturelle prosesser former byer. Det ble et stort behov av transportveier for biler på 1900-tallet, noe som hadde en stor påvirkning på planleggingen av byer rundt om i verden. Natur ble det helt enkelt ikke plass til.   

Naturen finner en vei

Ved siden av bevisst etablering av urban natur, finnes det også ubevisst etablering av grønne områder (Millard, 2010). Eksempler på dette er gamle industriområder og bygninger som har blitt forlatt, som videre førte til at biologisk mangfold kunne blomstre uten forstyrrelse.

Det biologiske mangfoldet på slike områder har i lang tid vært meget interessant. Mange spennende arter har kunnet etablere seg. Det gir mulighet å studere utvikling av økosystem i områder med nye vilkår og forhold. Det er spesielt arter som etablerer seg fort eller arter som ellers er sjeldne, som er iøyenfallende. 

Men det skjer at slike områder ses som attraktive for bygging av nye boliger. Siden det er et ønske at flere mennesker skal bo i byene, er det også stort press på disse grønne områdene.

Dette blir et dilemma. Hvordan kan vi utvikle byene med plass til både natur og mennesker?

Balanse

For å få til en løsning tror jeg at det kreves at vi balanserer kultur og natur. At vi finner nye metoder og design for å gjøre plass for natur i hverdagen vår.

En større oppmerksomhet på det biologiske mangfoldet vi kan finne i byer er kanskje en løsning. I grunnen er vi alle, ung som gammel, biolog eller ikke biolog, forvaltere av biodiversiteten på jorden. Hvorfor skal vi da ikke ta vare på den naturen vi har nærmest oss, nettopp naturen i byene?

Den kulturelle oppfatningen av biologisk mangfold er viktig

At grønne områder kan fortsette å eksistere er egentlig mer avhengig av at beboere ser verdien i å oppleve natur rett utenfor døren. Kulturelle, rekreasjons- og helsemessige grunner kan være viktigere for folk, enn at de grønne områdene bidrar til biologisk mangfold.

Før i tiden har urbane grønne områder vært en kilde for mat og andre ressurser. Men den industrielle utviklingen og globaliseringen har ført til at beboere mistet kontakten til naturen. Det kulturelle synet på urban natur endret seg. Urban natur kan i dag vekke mange følelser, både positive og negative. Noen vil nyte av dens rekreasjonsverdi, mens andre vil føle seg mindre trygg.

Etter mitt syn er det å bevare områder som bidrar til urbant biologisk mangfold en måte å skape en kulturell aksept av bynatur. Det skaper også en innsikt i at den kan vare med å bidra til nye kulturelle opplevelser.

Å se på utviklingen av den kulturelle oppfatningen av urban natur er viktig for å utvikle grønne, bærekraftige byer. De fleste barn og unge bruker mer tid innendørs og danner sin oppfatning av hva natur er gjennom dokumentarer istedet for å oppleve den i virkeligheten. Derfor er det på tide at kultur og natur utvikles i riktig retning sammen og ikke i fra hverandre. Det er nemlig denne innendørs-kulturen som vil påvirke urbant biologisk mangfold negativt i de neste årene, og dermed også minske muligheten for grønne, bærekraftige byer.

Kilder:

Howard, E. 1902. Garden Cities of Tomorrow. Swan Sonnenschein, London.

Millard, A. 2010. Cultural aspects of Urban Biodiversity. Urban Biodiversity and Design 1st edition. Blackwell Publishing Ltd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *